Oppretting og restaurering av marine hager

Hvor

Denne NbL er relevant i urbane områder, og i industriparker eller andre områder der kunstige strukturer bygges ut i havet. Denne NbL er relevant for alle nordiske land.

Hvorfor

Tradisjonelt blir ikke det marine landskapet og livet i havet tatt i betraktning når man planlegger og bygger strukturer ut i havet, og det skapes derfor marine ørkener. Hovedmålet med denne NbL er å forbedre livet i havet og biologisk mangfold (SDG 14), samt å støtte menneskers helse og velvære (SDG 3) ved å skape et variert landskap, et sunt økosystem, muligheter for naturopplevelser og nærhet til havet og livet i havet.

Denne NbL har potensial til å bidra til å dempe natur- og klimakrisen ved å skape strukturer og teksturer som fremmer stedegne marine arter, som tare, sjøgrasarter og østers. Disse bidrar i sin tur til klimaregulering og tilpasning ved å lagre karbon og å redusere erosjon av strandlinjen (SDG 13).

Å gjenopprette tapte habitater eller å bygge nye habitater vil fremme lokalt biologisk mangfold og økosystemtjenester, inkludert forbedret vannkvalitet (SDG 6). Vannkvaliteten vil bli forbedret av taren og sjøgressets evne til å bruke næringsstoffer til vekst, og til å fange sedimenter. Østers og blåskjell har stor evne til å rense vannet for plankton og andre partikler. Denne NbL kan også brukes i opplæringssammenheng og fremme nødvendig havkunnskap.

Bylandskap uten marine hager. Foto: Eli Rinde

Hvordan

Oppretting eller restaurering av marine hager med myk og hard bunn er en av flere mulige NbL som kan brukes til å villgjøre urbane/ konstruerte kystområder. Konstruksjonen av dette kystlandskapet må utformes for å bevisst skape rom for geologisk og biologisk mangfold ved å bruke det lokale landskapet og stedegne arter som en mal (dvs. en naturinkluderende tilnærming).

Landskapet må formes ut fra behovene til lokale nøkkelarter. For å identifisere disse artene er det viktig å samle stedsspesifikk kunnskap om artene og vurdere deres behov for plass, leveområde og levekår. Disse behovene bør brukes som en mal for de stedsspesifikke løsningene for hagene med myk og hardbunn. Det er spesielt viktig å forme landskapet og optimalisere levevilkår for arter som legger til rette for andre arter. Slike habitatdannende arter kan være sjøgress, makroalger og/eller dyr. Nøkkelarten bør:

ha et stort potensial for å danne robuste og artsrike samfunn innenfor området
tilrettelegge for viktige økologiske funksjoner

Målet bør være å skape tilretteleggingskaskader mellom marine nabolag. Dette betyr at habitatene dannet av nøkkelartene har en gjensidig positiv innvirkning på hverandre, og forårsaker positive tilbakevirkningsmekanismer og opprettholdelse av samfunnene.

Hagene kan planlegges i ulike skalaer, fra små tidevannsbassenger til hager/økosystemer i landskapsskala. Utformingen av hagene øverst i fjæra bør være amfibisk og klimasikker, dvs. den skal kunne tåle flom og fremtidig ekstremvær, som kraftig nedbør og hetebølger. Amfibisk og klimasmart design vil være mer motstandsdyktig mot slike hendelser enn dagens konstruerte kystlandskap. Det er også avgjørende å bruke materialer som er vennlige for marint liv når man bygger marine hager.

Rinde & Sørensen sin rewilding-manual gir en steg-for-steg-tilnærming fra planlegging til implementering og overvåking av denne NbL for å lykkes med villgjøring av den urbane kysten. Tilnærmingen er generell og gjelder også villgjøring av andre økosystemer. En nøkkel til suksess er å gi tilstrekkelig rom for naturen, og å la naturens dynamikk utfolde seg over tid. I tillegg er innovativ design, forvaltningsplaner og adaptiv ledelse viktig for å lykkes.

Det er flere andre NbL som kan brukes til å gjenopprette marine hager med myk og hardbunn:

Tareoppdrett: hvordan tilrettelegge for hengende tarehager

Ålegressrestaurering: anbefalinger for hvordan man kan lykkes med å skape/restaurere sjøgresenger i en tilrettelagt mykbunnshage

Kråkebollefjerning: fjerning av kråkeboller som lever på kunstige strukturer utplassert på grunt vann som metode for å restaurere tareskog og tangsamfunn i Nord-Norge

Potensielle utfall

De direkte økologiske effektene av en restaurert eller nybygd hage med myk eller hard bunn inkluderer:

Økt primær- og sekundærproduksjonen fra den etablerte habitatdannende vegetasjonen (ruglbunn, sjøgress, tare og /eller tangarter), og fra epifyttene som lever på disse habitatdannende artene, og av den tilhørende faunaen som lever på og blant plantene/alger.
Økt biologisk mangfold og mer komplekse næringsnett sammenlignet med urbane ørkener, inkludert flere trofiske nivåer, og kobling mellom land og hav ved hjelp av fugler som bruker hagene til å samle mat
Restaurering av tapte økologiske funksjoner levert av etablert vegetasjon (f.eks. ruglbunn og sjøgressenger, og tang og tareskoger) og av filtrerende dyr (f.eks. blåskjell eller sekkdyr).
Nye eller restaurerte habitater kan være viktige habitatkorridorer i systemer som har mistet det meste av sin historiske naturlige økosystemutstrekning.
Forbedret vannkvalitet

De økologiske utfallene av en hardbunnshage med tare eller tang vil være lik utfallene av en restaurert tareskog, og utfallene av en mykbunnshage med ålegras vil være lik et restaurert ålegraseng. Vannrensekapasiteten til et voksent blåskjell er 60 l per dag. Derfor kan en hage som tilrettelegger etablering av et blåskjellrev, gi effektiv vannrensing og økt biologisk mangfold fra faunaen som lever blant muslingene. Blåskjellrev gir en velkjent kobling mellom hav og land gjennom fuglers jakt på skjellene og smådyrene som lever mellom disse. Et variert landskap med sunne økosystemer i hav og på land fremmer menneskers helse og velvære gjennom nære naturopplevelser.

Marin hage. Foto: Eli Rinde

Vær oppmerksom på

Landskapet, inkludert dybde, terrengegenskaper og substatstype, må formes og velges basert på behovene til de lokale habitatdannende artene som en ønsker å legge til rette for. Det samme bør gjøres for å forbedre miljøforholdene.
Det er viktig å sikre gode miljøforhold for marint liv og å ta hensyn til artenes behov for habitat og miljø gjennom hele artens livssyklus. Dette inkluderer tilstrekkelig lys for planter og alger, og oksygen for dyr. Sistnevnte er avhengig av urban vannbehandling samt løsninger som fremmer tilstrekkelig vannsirkulasjon.
På grunn av manglende erfaringer med villgjøring i sjøen er det viktig å teste ut løsninger og å endre og tilpasse løsningene ved behov.
Det er viktig å tenke på vedlikehold av de blå hagene. Tiltak som fjerning av fremmede arter, avfall og trådalger bør vurderes.
En helhetlig og langsiktig tilnærming er nødvendig for å lykkes, inkludert en tverrfaglig tilnærming fra planleggingsfasen til implementering, overvåking og tilpasning.

Hvor mye vet vi?

Det finnes flere relevante restaureringsmanualer for de nordiske landene. Disse inkluderer:

Kostnader

Kostnadene vil avhenge av skala, naturtype(r), region og kontekst. Se siden om ålegrassrestaurering for informasjon om potensielle kostnader. Tilleggskostnader for å tilrettelegge for en ålegraseng i et byområde inkluderer planlegging og opparbeidelse av terrenget der enga skal være, samt materialkostnader. Opparbeidelse av terrenget kan innebære å sette av tilstrekkelig egnet plass til engen og tilføre sand eller mudder om nødvendig for å danne et egnet substrat for plantene. Men det kan også innebære å rekonstruere landskapet og utforme et egnet leveområde for enga.

Å gjenoppbygge landskapet innebærer kostnader som fjerning av materiale (naturlig og konstruert), og kostnader til nytt materiale og selve byggearbeidet. I et rekonstruert landskap må det forhindres at det myke sedimentet blir spylt bort av strømmer og bølger (f.eks. ved å danne et skjermet basseng). I begge tilfeller må sjøbunnen få tilstrekkelig lys til at ålegrasplantenes kan utføre fotosyntese (dvs. stedet kan ikke plasseres for dypt, eller i skyggen av høye bygninger).

I liten skala kan det etableres hager med hardbunn ved kun å frakte steiner med tang fra nærliggende områder. Alternativt kan man rekonstruere landskapet for å etablere hardbunnshager i større romlig skala, og legge til rette for bosetting og overlevelse av stedegne bunndyrarter ved å danne egnede vekstflater på vegger, pilarer og gulv i bygde konstruksjoner. Kostnadene for det levende strandlinjeprosjektet i San Fransico var 2,1 millioner dollar; 400 000 dollar for design og tillatelse, 450 000 dollar for konstruksjon og 1,25 mill dollar for overvåking.

Plats: Litangen lagune, Kragerø, Agder fylke, Norge

Vilken ekosystemtyp(er): Kust, saltvattenlagun

Titel/namn på NbS: Skapande av marina stadsdelar

Sammanfattning: I samarbete med Urbant HAV tog projektet fram ett förslag till marin landskapsarkitektur och naturbaserade återförvildningslösningar för ett gammalt kvartsbrott som man ville omvandla till ett område med fritidshus och rekreationsändamål runt en saltvattenslagun. Vi föreslog att man skulle underlätta för tre huvudtyper av marina stadsdelar baserat på kraterns terrängegenskaper och djupzoner.

Relevanta länkar: NIVA Open Access Archive: Litangen Lagune – marin landskapsarkitektur og naturbaserte villgjøringsløsninger. En tverrfaglig rapport laget av NIVA og Urbant HAV

Plats: Oslo, Norge

Vilken ekosystemtyp(er): Kust, urban havsstrand

Titel/namn på NbS: Skapande av marina stadsdelar

Sammanfattning: Projektet föreslog mångfaldsfrämjande åtgärder såsom mångfaldsfrämjande reparation av konstruerade strandlinjer och en mångfaldsfrämjande marin landskapsarkitektur för sex områden längs Oslos urbana havsstränder. Rekommendationerna betonade skapandet av goda marina grannskap som kan samverka på ett positivt sätt för att skapa en ekologisk kaskad och robusta och hälsosamma ekosystem. Rinde et al. 2019.

Relevanta länkar: NIVA Open Access Archive: Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder

Plats: Grønlikaia, Oslo, Norge

Vilken/vilka ekosystemtyp(er): Kustnära, urbana

Sammanfattning: Projektet undersökte möjligheter och begränsningar för hur naturliga ekosystem och ekologiska processer kan stärkas i området och införlivas i den planerade utvecklingen. Bedömningarna baserades på kartlagd och dokumenterad information om berggrund och lösa massor, klimat- och miljövariabler, registrerade naturvärden såsom viktiga naturtyper för biologisk mångfald, skyddade områden och artregistreringar, topografi, landskap och historisk utveckling samt viktiga landskapselement i området.

Relevant referens: Hanslin HM, Sørensen ET, Rinde E (2022) Landskapsøkologiske vurderinger for Grønlikaia. NIBIO Rapport 8 (77). 40s.

Plats: San Fransisco Bay, USA

Vilken ekosystemtyp(er): Kustnära, ålgräs och ostronbäddar

Titel/namn på det nationella stödprogrammet: Restaurering av habitat i ålgräs- och ostronbäddar

Sammanfattning: San Francisco Bay Living Shorelines Project omfattar restaureringen av tidvattenshabitat av inhemskt ålgräs och inhemska ostronbäddar på tre platser i San Francisco Bay. I projektet testas de bästa restaureringsteknikerna och användningen av NbS-metoder som en strategi för anpassningar till klimatförändringarna. Målet är att skydda San Francisco-buktens strandlinje och samtidigt skapa biologiskt rika och mångsidiga livsmiljöer som är motståndskraftiga mot förändrade miljöförhållanden.

Relevanta länkar: The San Francisco Bay Living Shorelines Project

Gagnon K, Rinde E, Bengil E, Carugati L, Christianen M, Danovaro R, Gambi C, Govers L, Kipson S, Meysick L, Pajusalu L, Tüney Kızılkaya I, van de Koppel J, van der Heide T, van Katwijk M, Bostrom C (2020) Facilitating foundation species - the potential for plant-bivalve interactions to improve habitat restoration success. J. App. Ecol.

Gagnon K, Alan V, Bakran-Petricioli T, Bengil EG, Carugati L, Christianen MJ, Christie H, Danovaro R, Da Ros Z, Gambi C, Lo Martire M, Govers LL, Gräfnings M, Kipson S, Martin G, Meysick L, Pajusalu L, Rinde E, Tüney Kızılkaya İ, van der Heide T (2019) Manual of restoration measures in soft bottoms based on surveys and experiments. Marine Ecosystem Restoration in Changing European Seas (MERCES). MERCES Work Package 2. Deliverable 2.1 November 2019. 36 s.

Hanslin HM, Sørensen ET, Rinde E (2022) Landskapsøkologiske vurderinger for Grønlikaia. NIBIO Rapport 8 (77). 40s.

Hudson, R., Kenworthy, J. and Best, M. (eds) (2021). Saltmarsh Restoration Handbook: UK and Ireland. Environment Agency, Bristol, UK.

Infantes E, Rinde E, Kvile KØ (2022) Restaurering av ålegrasenger. En praktisk veileder utviklet for Oslo kommune. NIVA-rapport 7693-2022.

Moksnes PO, Gipperth L, Eriander L, Laas K, Cole S, Infantes E. 2016. Handbook for restoration of eelgrass in Sweden - National guideline. Swedish Agency for Marine and Water Management, Report number 2021:5, 111 pages (excluding appendices).

Rinde E, Sørensen ET, Walday MG, Fagerli CW, Christie HC, Staalstrøm A, Barkved LJ, Simmons H, Borchgrevink HB (2019) Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder. NIVA rapport nr 7426-2019. 68 s.

Rinde E, Sørensen ET (2022) Manual for villgjøring av urbane sjøområder. NIVA-rapport 7806-2022 (M2454|2023). 54 s.

Rinde E, Sørensen ET, Gitmark JK, Kile MR, Kvile KØ (2022). Litangen lagune – marin landskapsarkitektur og naturbaserte villgjøringsløsninger. En tverrfaglig rapport laget av Urbant HAV og NIVA. NIVA-rapport 7776-2022.

Verbeek J, Louro I, Christie H, Carlsson PM, Matsson S, Renaud PE (2021) Restoring Norway's underwater forests. A strategy to recover kelp ecosystems from urchin barrens. SeaForester, NIVA & Akvaplan-niva, Report, 2021.